Book: Min 22. Juli

Bok av SWD "Min 22. Juli"
INFO: (Bok + Dvd)
Title: Min 22. Juli 
Author: Sores Welat Demir (princeswd.com)
Music: SWD
Publishing House: SWD-Group
Language: Norwegian
Type: Poetry
Page: 60
Edtor: -
Cower Design: SWD
Images: Anonym
ISBN: 978-82-999906-2-2
Web: www.my22july.com 
Shop: www.amazon.com

TAKK til alle...
TENN ET LYS I TRO, håp og kjærlighet...
Vi Glemmer Ikke 22. juli... Hvil i fred... 

 

Min 22. Juli (KORREKTUR)

 
Min 22. Juli / My 22 July
INFO: 
Bok-InnholdsPlan: Forord, Diktsamling, Opfere & Minnelse tekster fra sosialmedia-medie-kunstnere-famili-mennensker-skoler-etc. (Vi glemmer ikke 22. juli & Vi glemmer ikke dere...), Hendelsen, Reaksjonen-Messages (fra Norge og Verden), Gallery (Svart Dagen 1 side i grå - Markeringen 2 side i farge), Etterord, Biografi SWD... 
-FORORD: Ps: Forord av SWD, og av andren.  - (2 side)
-DIKT: Ps: Diktsamling av SWD om 22.juli.  - (12 side)
-OPFERE & MINNELSE: (Vi glemmer ikke 22. juli & Vi glemmer ikke dere...)
Ps: 22. juli Opferene/77 med kort biografi & Minnelse tekster fra sosialmedia-medie-kunstnere-famili-mennensker-skoler-etc.  - (77 sider)
-HENDELSEN & REAKSJONEN-MARKERINGEN: Ps: I grå-svart.  - (2 side)
-GALLERY: Ps: Bare som er på underøkelse motorer når jeg skriver i dag dett ord 22. juli, uten navn, uten noen, bare ord 22.juli og se hva kommer på nette. Dette blir en undersøkelse av ameg, hvilken side har sterkere i media, ekstremistene eller hjrte med 22. juli opfere og mål av demokrati menneskettighetere, kjærlighet og fred...  - (2 side)
-ETTERORD: Ps: av SWD  - (1 side)
-
BIOGRAFI: Ps: SWD - (1 side)
 
 
FORORD: 
"Til minne om ofrene...
Tenn et lys i tro, håp og kjærlighet...
Hvil i fred, hvil i fred, hvil i fred...
Vi glemmer ikke 22. juli, 
Vi glemmer ikke dere...“
 
Meningsløst og trist det som skjedde, og at alle ikke skulle få leve mange år til. Varme tanker til sine nærmeste, alle som kjente og savner dem... Det finnes mennesker som ikke behøver å gå i bekledning for å berøre en hel befolkning. De 77 mennesker har berørt Norge mer ved at vi forstår og kjenner på hvor viktig det er at de eksisterer i alle de farger de skaper. I hjertene gjør de det fortsatt. Et stort sukk har løst seg og jalle kan høre menneksker på gate føle det samme. Alle er med dere...
 
Det var tiden når jeg trodde at kjærlighet kan vinner mot alt, men pløtselig skjer noe og man blir frustrert i sin tro. Jeg håper og ønsker at kjærlighet kan vinner for altid i verden... Dette er ikke til å tro! Hittil har jeg trodd på rettferdighet, men nå innser jeg at det i dette tilfelle ikke eksisterer... Pløtselig nå er de borte, men vet, minnene lever videre med alle...
 
Nå er tiden å skrive om dette, nå er nok med stillhet, trushet, nå må vi si noe og svare til alle menneskene de som er mot demokrati, menneskrettrigheter, rettferdighet, likeverd, fred, frihet, og kjærlighet, og truer samfunne, respekt og toleranse... Jeg er en internasjonale sosialdemokrater og for meg spiller ikke rolle hvor jeg er, hvor fra jeg er, hvor beholler meg, jeg er overalt og kjemper for dette hva jeg tror, nemlig for demokrati og menneskerettigheter... Jeg vet at dette er et sårbare og veldig overraskende tema for nordmenn er, men en som jeg som har fød i Tyrkia-Kurdistan, oppvokst i Tyskland, og skjenner middeløst, europa og verden gjennom min rundreiser, er dette skje ikke lenger overraskende tema for meg. Jeg så mange andre triste og sårbare tinger i verden også; noen del av verden er fortsatt under krig, noen sulter, noen er på flukt, noen har sykdomer, noen har natur katatsrophe, noen blit truet fra terrorister, noen er undertrykk fra regime eller av miltær, og mange er svilsiter, kvinner, barna og eldre som må betale alt med sin livet... Det er mange og forjellige triste nyheter fra hele verden, og selsakt fra Skandinavien og fra Norge... Ingen smerte, ingen gråt, ingen arrt kan konkurrere hverandre, alt har sin spur og historier... Derfor jeg har begynt å skrive om å vise min side, derfor jeg har begynt å fortelle, fordi dette stillhet broket meg. Vi må ikke være redd om å stå mot radikaisme, si noe, skrive noe, gjøre noe, fordi radikalisme har mål å skremme menneskeheten, vi må stå mot og rope høyt for fred, og frihet, demokrati og menneskretighet, uansett hvordan stiuasjonen er og hvor mange motstandere er... Jeg minner alle dere om andre verdenskrig, hvor mange mennesker, svilister, revoulusjonære, frihetskjæmpere for demokrati og menenskrettigheter mot nazisme og radikalisme kjempet og for dette måtte miste sit livet, de har ikke blit still og tauset, og kunst, literatur, uansett har gjørt sin oppgave og blit menneskehetens stemme i hele tida... Dette er min art-del-kamp å vise min føllese og min faus, nemmlig å skrive og minne om skjer... Som kjære Harald sa "Tilgi, men glemme ikke!"
 
Jeg håper at menenskehet vinner for altid og kunst blir igjen stemme av inneres og la ikke glemmer de skjerene... 
Varme tanker til allen nærmeste, alle som kjente og savner den... Jeg sende min kjærlighets hilse til alle opferer og sin tilhørende, og til alle Norge og venner av Norge...  Min dypeste medfølelse til sin familie og andre som stod nær. Kondolerer til venner og familie igjen og igjen...  
 
„Den slagen som ikke knekker deg , gjør deg sterkere...“. Norge vil komme ut sterkere. Fred med alle dem som mistet livet... Hvil i fred.... Vi glemmer ikke 22. juli, vi glemmer ikke dere...
 
Takk til alle som har sagt-skrivet-minnet 22. juli ofrene, og takk til alle de som trot og støttet meg... 
 
Sores Welat Demir – SWD
 
DIKT & PROSA av SWD
„Til 77 Helter, Engler og Venner...“
 
Dere ble tatt fra oss veldig tidlig, 
vi fikk ikke sagt hade til dere, 
men en ting dere må vite: 
og det er at mange er kjempe stolte over dere, 
og glemmer dere aldri.
Dere var bra mennesker som lyste opp dagene, 
timene, minuttene og sekunde for alle
Skulle ønske at alle kunne ha gitt dere
den en onkelig hade,
Kjenner ikke dere, men vet alle er glad i dere...
 
Sov godt, dere kjære alle! 
En gutt, ei jente, et voksene
med smil om munnen hver eneste gang. 
Dere vil bli ett så stort savn for så mang! 
Håpe dere har det bra der dere er nå. 
En dag møtes alle igjen. 
En fin engel har dere blitt! 
Hvil i fred...  
 
Hvil i fred, kjære alle dere. 
Noen ble bare 14, 15, 16,17 år, 
noen var fortsatt ung i seg  
og hadde mange år igjen av livet... 
Vi skal bare se opp på himmelen 
og tenke at dere er 
den fineste engelen der oppe.
77 helter, engler, og venner
Hvil i fred, hvil i fred, hvil i fred... / SWD 
 
***
 
„Hvis...“
 
Hvis tårer kunne bygge en trapp, 
og hjertesorg var et kjørefelt, 
ville alle gått den vei til himmelen, 
og bringe dere ned igjen... / SWD
 
***
 
"Roser e røde"
 
Roser e røde, fioler e blå, 
Dere var hvite engler,
men nå får vi la dere gå... 
Sjelen deres er i lufta 
men kroppen viller i kisten.
Hvil i fred i uendelige frihet... / SWD
 
***
 
"Min 22. Juli - Tenn et lys i tro"

"Tenn et lys i tro, håp og
kjærlighet om en bedre verden.
*
Vi tar vare på hverandre med trøst,
omsorg og kjærlighet
Vi er en liten nasjon
Men en stolt nasjon
Vi lider med våre sårede brødre og søstre
Vi holder sammen
Vi holder hender
Vi holder troen og håpet oppe
Vi skal leve sammen i lykke og glede
Ingen skal ta landet vårt uten kamp
Ja vi elsker dette landet Norge,
Vårt land, hjemland
Vi er røde, hvite, blå
Sammen i dette lille land.
*
Jeg vil til Oslo for å hjelpe
Jeg vil rydde bort de knuste vinduene
Jeg vil vaske vekk blodet fra
Oslos forlatte gater
Jeg vil til Utøya for å skape
En ny trygghet.
Norge er fantastisk land
Vi må slippe vår indre kjærlighet ut
for å kjempe for vår retferdighet,
Trygghet og frihet.
Vi er røde, hvite, blå,
Sammen i dette lille land.
Våre flagg er menneskehetens flagg
Halv stang,
Dette vil prege oss i lang tid
22. juli 2011 er en dato vi aldri vil glemme
Men alltid huske.
*
Tenn et lys i tro,
Håp og kjærlighet
Om en bedre verden." ... / SWD - 22.07.2012
 
MINNELSE om 22. Juli:
 
Minnelse om 22. juli...Det var mange mennesker i markeringen, i media eller i sosialmedia som har skrivet-delt sin minnelse om 22. juli... Dette viser hvor sterk følelsene menenskeheten kan ha når man stor sammen for fed og kjærlighet... Her er noen minneord-dikt-taler som blitt tatt om 22. juli...
 
„Når en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen...“ 
 
(av AUF-jenta Helle Gannestad)
 
***
 
„Da vi løftet rosene og skjønte at vi var 200 000 i Oslo, og titusener andre steder i landet, gikk det et stille sus gjennom hovedstaden. Det var et øyeblikks skjønnhet midt i det grufulle. Ingen av oss hadde vært med på noe lignende, men der og da ante alle hva som menes med ordet sjel...  
Det er så mye vi må prøve å få til framover. Å holde minnet om de som døde, levende. Å holde hjertet varmt og tankene klare. Å skjønne at brunskitne ideologier må møtes med mer enn rosespråk. Å vise at vi er mange som for lengst har blitt vant til, og liker, å utfordres av hverandres forskjellighet. Men kanskje viktigst å skrive akkurat nå: Kjære alle dere som tumlet i korridorer og trapper, alle dere som snublet og løp, i bygatene og på øya, alle dere som rømte, som svømte og som opplevde noe bare dere kan ordlegge, vi er så inderlig glade for hver og en av dere som unnslapp og kom tilbake til oss!“ 
 
(av Tove Nilsen)
 
*** 
 
„Gang på gang har de kommet for meg i disse tragiske ukene, ord og tanker målbåret av den jødiske filosofen Emmanuel Levinas. Han har sagt kloke ord om hvordan vi lærer hva som er rett eller galt, godt eller ondt, hvordan vårt moralske kompass justeres av vårt møte med «den andre». Det som er blitt kalt en nærhetsetikk eller ansiktets etikk, sier at det er først ansikt til ansikt med vårt medmenneske at vi kjenner dybden i hva som er rett og galt. Budet "du skal ikke slå i hjel" forstår vi først når vi hører det som: Du skal ikke slå meg i hjel.
 
Utøya, ungdomsparadiset omgjort til en «killing-field», en drapsmark; 14 år, 16 år, 20 år, de var så unge. Oslo, regjeringskvartalet forandret til bombekrater; 60 år, 50 år, 40 år. Midt i livet. På arbeid eller på vei hjem. Det virker så tilfeldig.'
 
Hva gjør det med oss å sitte med en slik saga mellom hendene, og bla fra side til side i et magasin til deres minne? Ingen skal finne en mening i det som skjedde, alle må skape en ny mening etter det meningsløse som skjedde her.
 
Den 22. juli vil for alltid være en nasjonal sørgedag men også en dag for solidaritetens seier, en dag da vi vil minnes hva det kostet, en dag da vi forplikter oss på nytt og på nytt til å holde kursen mot en bedre verden, der alle ansikt sees og der vi i hvert ansikt gjenkjenner det nye vi, det norske folk med de mange ansiktene, det nye samfunn etter 22. juli 2011...“
 
(av Gunnar Stålsett, biskop emeritus)
 
***
 
„Vi ser dere nå
Han sprengte en bombe
for å dra til en øy.
Der skøt han ned unge
som om det var gøy.
...
Han sa det var grusomt,
men at han var nødt.
Selv om det var brysomt
så smilte han støtt.
...
Så mange uskyldige
blir drept i en krig,
for oss så utydelige
i en tall-statistikk.
...
Vår eneste støtte
til mening og trøst,
er at alle vet dette
er helt meningsløst...“ 
 
(av Lars Lillo-Stenberg)
 
*** 
 
„Lysande andlet
Andleta dykkar
lyser på himmelen over Oslo
over Utøya
...
og så lenge vi lever
skal dei lysa i oss
og vera vårt lys
i landet
...
For du gjekk føre
vi kom etter
men de gjekk føre
og gav oss lys“
 
(av Jon Fosse)
 
*** 
 
„etter 22. juli
etter at vi blei sprengt i filler
etter at fredagen fall ut av hendene på oss
etter at vi måtte lære oss norsk på ny
etter at sorga strekte seg heilt opp til håret
etter at dagane tok til å regne ned over oss
....
det kjem eit nytt 22. juli, det må jo det
ferja skal frakte fleire bankande hjarte over
telta skal bli slått opp på grønt gras
morgonsola skal kysse øya vaken
hei, hei, på tide å stå opp og endre verda...“ 
 
(av Frode Grytten)
 
 *** 
 
 
„Mitt Lille Land
Et lite sted, en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord
 
Mitt lille land
Der høye fjell står plantet
mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord
...
Mitt lille land
Der stjerner glir forbi
og blir et landskap når det blir lyst
mens natten står blek og tyst...„
 
(av Ole Paus 
Ps: Maria Solheim sang den under rosemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011)
 
*** 
 
„Stå ikke der ved min grav i sorg. 
Jeg er ikke der i dødens borg. 
Jeg er i tusener vinders sus, 
i bølgen mot stranden 
og fossens brus. 
 
Jeg er i lyset av nattens stjerne, 
som senker seg ned 
om dem den vil verne. 
 
Jeg er i solstrålens 
modnende kraft, 
som nærer ditt sinn 
når du våkner fra natt. 
 
Stå ikke der ved min grav i nød, 
jeg vandrer hen, 
men er ikke død… ” (av Ida Kristine)
 
*** 
 
”Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet 
med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt 
til trekantenes spisser er avslitt og det bare 
er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. 
Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. 
Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, 
hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte 
vi mottar fra omgivelsene våre. 
 
Men når gleden over det du har hatt, 
overskygger savnet av det du har mistet, når du vet 
at du aldri villet unnvært det du har tapt, 
selv om du var klar over at du en gang 
kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser 
avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte… (Kinesisk visdomsord)
 
***
 
„Skjønt jeg er død 
gråt ikke så fortvilt 
tenk ei på døden min 
med sorg og frykt. 
Jeg er så nær at hver av 
dine tårer berører meg, 
selvom du tror meg borte. 
Men når du synger, 
ler i gledens stund, 
da letner sjelen min - 
og flyr med deg, 
vær munter, glad 
for alt som livet gir deg. 
Skjønt jeg er død, 
din glede kan du gi meg."  (av Marsela)
 
***
 
"Det finnes et land 
bakom tårer 
hvor de vakreste 
blomster gror 
Hvor solen alltid lyser 
og lykken og gleden 
er stor 
Det finnes et land 
bakom tårer 
hvor drømmen 
og framtiden bor 
Hvor englene stille vokter 
vår bror" / ...
 
***
 
Kringsatt av fiender, 
gå inn i din tid! 
Under en blodig storm - 
vi deg til strid! 
 
Kanskje du spør i angst, 
udekket, åpen: 
hva skal jeg kjempe med 
hva er mitt våpen? 
 
Her er ditt vern mot vold, 
her er ditt sverd: 
troen på livet vårt, 
menneskets verd. 
 
For all vår fremtids skyld, 
søk det og dyrk det, 
dø om du må - men: 
øk det og styrk det! 
 
Stilt går granatenes 
glidende bånd 
Stans deres drift mot død 
stans dem med ånd! 
 
Krig er forakt for liv. 
Fred er å skape. 
Kast dine krefter inn: 
døden skal tape! 
 
Elsk og berik med drøm 
alt stort som var! 
Gå mot det ukjente 
fravrist det svar. 
 
Ubygde kraftverker, 
ukjente stjerner. 
Skap dem, med skånet livs 
dristige hjerner!  Edelt er mennesket, 
jorden er rik! 
Finnes her nød og sult 
skyldes det svik. 
 
Knus det! I livets navn 
skal urett falle. 
Solskinn og brød og ånd 
eies av alle. 
 
Da synker våpnene 
maktesløs ned! 
Skaper vi menneskeverd 
skaper vi fred. 
 
Den som med høyre arm 
bærer en byrde, 
dyr og umistelig, 
kan ikke myrde. 
 
Dette er løftet vårt 
fra bror til bror: 
vi vil bli gode mot 
menskenes jord. 
 
Vi vil ta vare på 
skjønnheten, varmen 
som om vi bar et barn 
varsomt på armen! / …
 
HENDELSE & REAKSJONEN:

"Til gi, men aldri glemme..." Harald 


*** Terrorangrepene i Norge 2011
 
Terrorangrepene i Norge 2011 var to sekvensielle terrorangrep som fredag den 22. juli 2011 ble gjennomført av Anders Behring Breivik mot statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo samt en sommerleir arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud. Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene.
 
Det første terrorangrepet ble utført klokken 15.25, da en bilbombe detonerte i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Eksplosjonen drepte åtte mennesker, såret et tredvetall og påførte blant annet Statsministerens kontor og en rekke departementer omfattende skader.
 
Det andre angrepet kom knapt to timer senere, i form av en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud, hvor AUF – Arbeiderpartiets (Ap) ungdomsorganisasjon – arrangerte sin årlige sommerleir. Forkledd som politi tok Breivik her 69 leirdeltagere av dage og såret 66, før han etter om lag 70 minutt ble anholdt av Politiets beredskapstropp.
 
Politiske ledere fra hele verden uttrykte snart sin fordømmelse av angrepene og støtte til Norge, og i ukene som fulgte deltok hundretusener av nordmenn i markeringer for å vise medfølelse med de rammede og uttrykke avsky for terroristens handlinger.
 
Den da 32-årige Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken den 7. mars 2012.[11][12][13] Den 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring.
 
I august 2012 konkluderte rapporten fra 22. juli-kommisjonen med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret, at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet og at beredskapen burde ha vært bedre.
 
*** Motiv
 
For å presentere sin oppfatning av og visjon for Vest-Europa for omverdenen, distribuerte Breivik få timer før anslagene et egenprodusert kompendium kalt 2083 – A European Declaration of Independence. Det ideologiske innholdet i dette manifestet blir ansett for høyreekstremt og militant. I avhør skal han ifølge forsvarsadvokat Geir Lippestad ha forklart at angrepene hadde som mål å «redde Norge og Vest-Europa fra kulturmarxistene og en muslimsk overtagelse». Det var også Breiviks intensjon å «gi et kraftig signal til folket» ved å «påføre Arbeiderpartiet ‘størst mulig tap’ slik at dette for fremtiden ville ‘strupe ny rekruttering’».
 
*** Angrepene
 
De to angrepene ble ikke umiddelbart knyttet sammen, men den siktede Breivik erkjente i avhør med politiet at han gjennomførte begge angrepene.
De bilene Breivik benyttet i forbindelse med angrepene, en Fiat Doblo og en Volkswagen Crafter, var begge observert ved bomstasjoner utenfor Oslo dager før angrepene.
 
*** Bombeangrepet på regjeringskvartalet
 
Klokken 15.25 den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter på Einar Gerhardsens plass i Grubbegata i Oslo Sentrum.[3] Bilen sto foran Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo.[3] Eksplosjonen skapte en stor trykkbølge og gjorde omfattende ødeleggelser. Åtte personer ble drept, og omtrent 200 skadet.
 
I bygningene rundt plassen holder Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet til, og i umiddelbar nærhet ligger Høyesterett og Verdens Gang. Vinduer ble knust helt til Grensen og Storgaten.
 
To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidsunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Anders Behring Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».
 
*** Massakren på Utøya
 
Allerede før bilbomben hadde detonert i regjeringskvartalet, var Breivik på vei mot Utøya med sin innleide Fiat. En bilulykke på Skøyen førte til at han måtte velge Europavei 16 istedenfor 18.
 
Skytingen på sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya begynte den 22. juli 2011 kl. 17.22.
 
Attentatmannen var utkledd som politimann, og etter å ha vist (falsk) legitimasjon ble han skysset med MS «Thorbjørn» ut til Utøya for angivelig å utføre en rutinekontroll i forbindelse med bombeangrepet i Oslo tidligere på dagen. Han ankom til Utøykaia[21] i en sølvgrå varebil, iført en skuddsikker vest og bevæpnet med en pistol og et gevær med kikkertsikte.[22] Kort etter at han var satt i land på øya skal han ha begynt å avfyre skudd.[23][24] Oslo politidistrikt ble informert om situasjonen på Utøya.[23] Skytingen fant sted omkring to timer etter bombeeksplosjonen i Oslo, men det var ikke umiddelbart mulig å bekrefte om disse to angrepene hadde noe med hverandre å gjøre.
 
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde samme dag holdt et innlegg om sin politiske karriere for deltagerne på sommerleiren. Statsminister Jens Stoltenberg hadde planer om å besøke Utøya den 23. juli og holde tale kl. 11.00
 
Forskjellige kilder oppga at det var mellom 560 og 700 ungdommer på Utøya da gjerningsmannen tok seg over og startet å skyte. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet og over 200 ble hentet opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av ferierende.
 
Beredskapstroppen gikk i land på øya og Nordre Buskerud politidistrikt bekreftet kl. 19.20 at de hadde arrestert én antatt gjerningsmann.[23][27][28][29] Forsvarets bombegruppe reiste også til øya for å lete etter eksplosiver.[29]
 
NTB meldte den 22. juli fra Søndre Buskerud politidistrikt at det var registrert ni eller ti drepte eller omkomne ved drukning.[30] Rikshospitalet og sykehus i distriktet mottok skadde.
 
Tallene ble kraftig oppjustert på en pressekonferanse kl. 03.50 natt til lørdag. Politidirektør Øystein Mæland oppga da at tallet på døde var på over 80, og at det kunne øke noe.[31][32] Noen av ungdommene oppga å ha hørt skudd fra to forskjellige steder, og var derfor overbevist om at det var mer enn én gjerningsmann. Den andre gjerningsmannen skal ha sett norsk ut, hatt brunt hår og vært ca. 180 cm høy.[33]
 
69 personer ble drept under skytedramaet på Utøya. Videre ble totalt 58 personer bragt til sykehus. Ringerike sykehus mottok og behandlet 35, Bærum sykehus 7, Drammen sykehus 1 og Ullevål sykehus 15 skadde personer.[34] 33 hadde skuddskader, resten ble behandlet blant annet for nedkjøling etter den lange svømmeturen og opphold i vannet.
 
*** Tidslinje
 
15.16 – En Volkswagen Crafter lastet med ca. 935 kg sprengstoff ble parkert utenfor hovedinngangen til Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo sentrum.
15.25:22 – Bilbomben detonerte.
15.27 – Som det første nyhetsmedium bragte P4 en ekstraordinær nyhetssending, med Breivik blant lytterne.
15.28 – Den første politipatruljen ankom til regjeringskvartalet.
15.30 – I den påfølgende nyhetssendingen til P4 kl. 15.30, kommer det fram av reporter Katrine Berg Tollefsen at en bombe har eksplodert ved "Høyblokken" og at bygningen ikke har rast sammen, dette får Breivik med seg.
15.58 – Det ble bekreftet via NTB at statsminister Jens Stoltenberg var i sikkerhet og ikke rammet av eksplosjonen.
16.55 – Anders Behring Breivik ankom til Utøykaia i en sølvgrå Fiat Doblo, og ba om skyss til Utøya med fergen MS «Thorbjørn».
17.17 – Breivik gikk i land på Utøya.
17.21 – Breivik løsnet de første skuddene.
17.25 – MS «Thorbjørn» la fra Utøya med ni personer ombord, deriblant AUF-leder Eskil Pedersen.
17.26 – Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting på Utøya.
17.33 – Første enhet fra Beredskapstroppen dro fra Oslo mot Utøya.
17.38 – Første enhet fra Hønefoss politistasjon dro mot Utøya.
17.52 – Politipatruljen fra Hønefoss ankom til Utøykaia, men måtte vente på «egnet båt».
18.07 – Beredskapstroppen ankom til avtalt oppmøtested ved Storøya.[40]
18.27 – Beredskapstroppen gikk i land på Utøya.
18.34 – Breivik ble pågrepet på sydspissen av øya.
 
VIRKNINGER:
 
*** Ofre
 
Totalt omkom 77 personer, derav 69 på Utøya og 8 i regjeringskvartalet.
 
I underkant av to timer etter eksplosjonen bekreftet politiet at det var flere døde og sårede i regjeringskvartalet og senere på dagen ble det bekreftet syv omkomne fra angrepet. Samme kveld meldte Nordre Buskerud politidistrikt at det var ti drepte på Utøya, men den påfølgende natten oppjusterte politidirektør Øystein Mæland dette antallet til 80 omkomne. Lørdag morgen oppjusterte politiet antall drepte på Utøya til 84, dermed totalt 91 omkomne.
 
To dager senere nedjusterte politiet antallet til 68 drepte på Utøya og oppjusterte antallet i regjeringskvartalet til 8 omkomne, dermed totalt 76 personer.[43] Noen dager senere ble dette tallet oppjustert ytterligere med en person til totalt 77 omkomne. Regjeringen vedtok at staten skulle dekke utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær for alle de omkomne, men at det ikke skulle være begravelser på statens bekostning. Statsministeren uttalte også at ofrene av angrepene hadde krav på voldsoffererstatning.
 
*** Sårede
 
Mange ble såret, både psykisk og fysisk.[17] I Oslo ble 200 skadet,[7] hvorav 79 ble bragt til legevakt og 13 til sykehus.[8] 58 personer ble brakt til sykehus etter skytingen på Utøya. Påtalemyndigheten mener det befant seg omtrent 325 personer i livsfare da bomben gikk av i Oslo, 75 i øyeblikkelig nærhet og 250 personer i bygningene.
 
*** Materielle skader
 
Etter eksplosjonen brant det i Grubbegata bak Statsministerens kontor. I denne gata pågikk det byggearbeider.[46] Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna. Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende. Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen.
 
Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene.
 
*** I politikk
 
I forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 som ble avholdt i september, skulle de politiske partiene begynne sin valgkamp i kommunene med blant annet skoledebatter på begynnelsen av skoleåret. Som følge av terrorhandlingene ble man enig om å utsette valgkampstarten til midten av august.[48] I dagene etter angrepet ble det meldt om stor pågang av nye medlemmer til de fleste ungdomspartiene i Norge. Fem dager etter angrepet hadde Unge Høyre fått 40 nye medlemmer, Fremskrittspartiets ungdom (FpU) fikk 30 nye medlemmer i samme tidsrommet og Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) melder om et «betydelig antall nye medlemmer».
 
Det plutselige engasjementet ble sett på som en reaksjon mot det Breivik ønsket å oppnå.[49] 27. juli avgjorde regjeringen, med støtte fra alle de andre politiske partiene på Stortinget, at det skulle nedsettes en uavhengig kommisjon for å gi svar på hva som skjedde på angrepsdagen 22. juli. Rapporten skulle fremlegges for statsministeren, for siden å bli en stortingsmelding. Kommisjonen fikk navnet 22. juli-kommisjonen.[50]
 
Regjeringen vedtok også at staten skulle gi tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med gravferd og minnesamvær. Kostnader knyttet til reiseutgifter i forbindelse med den nasjonale minnemarkeringen i Oslo ville bli dekket. Statsministeren sa på pressekonferansen at ofrene for de grusomme handlingene har krav på voldsoffererstatning og at beslutningen var en forskuttering av disse vedtakene.
 
*** Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene
 
Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene er en organisasjon som ble opprettet 21. august 2011 for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Gruppen er partipolitisk uavhengig, og et interimsstyre bestående av ni medlemmer ble satt sammen for å lede arbeidet fram til første ordinære årsmøte våren 2012.
 
Det første årsmøtet ble avholdt 18. mars 2012 og styret ble utvidet til elleve medlemmer. Styret ble ledet av Trond Henry Blattmann, mens nestleder var John Hestnes. Blattmann ble 22. mars 2015 etterfulgt som leder av Lisbeth Kristine Røyneland.
 
REAKSJONER:
 
*** Innenlands 
 
-Norge: Kong Harald holdt den 23. juli en tale, hvor han blant annet sa «det vi inderlig håpet aldri ville skje, har likevel skjedd.» Han betegnet voldshandlingene som «et angrep på det norske samfunnet vi setter så høyt. Og de er et angrep på kjernen av det norske demokrati». Han avsluttet "Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre.
Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.
Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.
Jeg holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land."
 
-Kronprinn Håkon: ...
 
-Norges statsminister Jens Stoltenberg kalte hendelsene en «nasjonal tragedie, [og] ikke siden krigen har vi opplevd en større ugjerning.»
 
-Oslos Ordfører Fabian: ... 
 
-Høyres leder Erna Solberg kalte drapene «en nasjonal tragedie», og uttalte blant annet at «selv om hendelsene fant sted i Oslo og Hole, er hele nasjonen rammet. Vi er alle i sorg.»
 
-Også Fremskrittspartiets leder Siv Jensen benyttet uttrykket «en nasjonal tragedie», og kalte angrepene for «horrible og feige.» Hun sa at de var «i strid med prinsippene og verdiene til hele det norske samfunnet. Dette er et angrep mot regjeringen og 
Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, men også et angrep mot hele det norske demokratiet og hele vår nasjon.» 
Til Aftenposten uttalte hun: «Dette er en dag hvor alle Frps 25 000 medlemmer er AUF-ere.»
 
-Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide kalte bombeangrepet på Regjeringskvartalet og massakren på Utøya «en ufattelig nasjonal tragedie for Norge.» Han karakteriserte dem som «et en angrep på det frie, åpne og mangfoldige demokratiske fellesskapet.»
 
-Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete uttalte at hennes tanker først og fremst gikk til de pårørende, og la til: «Denne dagen vil gå inn i norsk historie. Den kan bli dagen som endret vårt åpne, sterke demokrati og gjorde samfunnet mer lukket. Vår oppgave er å samarbeide med alle gode krefter for at dette ikke skal skje, men at vi sammen bygger videre og styrker det åpne og inkluderende folkestyret i landet vårt.»
 
-Lederen i Sosialistisk Venstreparti Kristin Halvorsen uttalte dagen etter angrepet at det «er med stor sorg vi etterhvert begriper omfanget og lidelsene som gårsdagens terror har påført mange mennesker, deres pårørende og hele det norske samfunnet.» Hun tilføyde at svært mange mennesker mobiliserte til støtte for grunnleggende verdier som likeverd og solidaritet. «Det er en stor styrke i det norske samfunnet som skal stå sammen om og ta vare på videre.»
 
-Venstres leder Trine Skei Grande kondolerte de pårørende og la til at man «må huske å bevare innsatsen for demokrati og et åpent samfunn.»
 
*** Mot ikke-etniske nordmenn
 
Rett etter bombeeksplosjonen i Oslo ble det mistenkt at utenlandske terrorister sto bak angrepet. Også politiets innsatsleder fikk beskjed om at gjerningsmannen var «ikke nordisk, men noe brun i huden».[61] Det ble rapportert om at muslimer og nordmenn med mørk hudfarve ble utsatt for hets, sjikanering og mistenksomhet av sine norske medborgere. En av Norges største muslimske menigheter innkalte til krisemøte og anbefalte spesielt jenter som bærer hijab om å holde seg inne. Én person skal ha blitt jaget nedover Thereses gate på Bislett i Oslo av folk som ba han om å «dra til helvete tilbake til der han kommer fra». Vold mot ikke-etniske nordmenn ble også rapportert. Politiet fant ingen slike hendelser i sine politilogger.
 
*** Internasjonalt
 
Mange stater og flere internasjonale organisasjoner sendte kondolanser til Norge for å vise sin moralske støtte og for å fordømme angrepene. De nordiske landene markerte sammen med Norge ett minutts stillhet og mange statsledere sendte personlige meldinger til Kongehuset.
 
Feks.;
 
-FNs sikkerhetsråd fordømte angrepene i Oslo og på Utøya og ga uttrykk for sin medfølelse med ofrene, deres pårørende og Norges befolkning og myndigheter. «Medlemmene i Sikkerhetsrådet understreker igjen at terrorisme i alle former og uttrykk utgjør en av de mest alvorlige trusler mot internasjonal fred og trygghet, og at enhver terrorhandling er kriminell og uforsvarlig, uansett motiv og uansett sted, tid og hvem som utøver den.»
 
-FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte handlingene og kondolerte landets myndigheter og ofrenes familier. «FN står samlet med det norske folk i dette forferdelige øyeblikket,» sa han. Generalforsamlingens president Joseph Deiss ga spesielt uttrykk for sin forferdelse over at ett av angrepene var rettet spesielt mot ungdom.
 
-EU Den europeiske union: Presidenten i det europeiske råd Herman Van Rompuy beskrev bombeangrepet som «...feigt. Jeg er dypt sjokkert over bombeangrepet i Oslo denne ettermiddagen som har drept flere uskyldige personer og såret flere. Jeg fordømmer på det sterkeste disse feige handlingene...».
 
-NATO: Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa at NATO «fordømmer på det sterkeste de avskyelige voldshandlinger i Norge. Vår solidaritet med Norge er fortsatt standhaftig. NATO-landene står samlet i kampen mot disse voldshandlinger.».
 
***Nordiske land
 
Alle nordiske land flagget på halv stang søndag, 24. juli. De nordiske landene holdt også ett minutts stillhet samtidig med Norge den 25. juli.
 
-Danmark: Statsminister Lars Løkke Rasmussen sa at «vi står sammen med Norge på denne dag. Jeg har sendt den norske statsminister Jens Stoltenberg min kondolanse i forbindelse med dagens forferdelige begivenheter og gitt uttrykk for at Danmark står klar til å bistå Norge i håndteringen av denne vanskelige situasjonen».
 
-Finland: Finlands president Tarja Halonen kondolerte den norske stat. Utenriksminister Erkki Tuomioja tok kontakt med sin norske kollega Jonas Gahr Støre og ga uttrykk for sin dype bekymring. Han uttalte senere at eksplosjonen hadde rystet alle nordiske land og fått stor betydning for vurderingen av sikkerhetssituasjonen i området. Han tilføyet at angrepet – dersom det var en terrorhandling – beviste at terrorister ikke trengte noen virkelig grunn for sine angrep, siden Norge tradisjonelt har forsøkt å opptre konstruktivt i internajonale konflikter.
 
-Island: Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir ga uttrykk for solidaritet med Norge: «Vi føler og deler det norske folks smerte i disse vanskelige og turbulente tider, og har tilbudt all tenkelig hjelp Island kan bistå med.»
 
-Sverige: Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt sendte sine «dypeste kondolanser til det norske folk i denne tragedie som fant sted i Oslo og på sommerleiren til den sosialdemokratiske ungdommen. Mine tanker er hos familiene til ofrene og de skadede.»
 
-Utenriksminister Carl Bildt sa: «Jeg tok umiddelbart kontakt med min norske kollega Jonas Gahr Støre for å gi uttrykk for vår dypeste medfølelse med alle dem som er berørt, og for å tilby all den assistanse som måtte trenges.» Senere sendte Bildt ut en melding på Twitter, hvor det het: «Terrorismen har slått til. Politiet bekrefter bombe i Oslo. Vi er alle nordmenn.»
 
*** Andre land
 
-Afghanistan: Hamid Karzai ga uttrykk for «sterkest mulig fordømmelse» og tilføyet at «det afghanske folk har lidd under terrorismen i årevis og forstår den norske befolknings smerte bedre enn noen annen.»[15]
 
-Argentina: Utenriksminister Héctor Timerman ga uttrykk for «sterkest mulig fordømmelse» av angrepet og tilføyet at «Argentinas folk og myndigheter, som tidligere selv har vært ofre for tilsvarende forbrytelser, reagerer på denne smertelige handlingen og uforsvarlige tap av menneskeliv med solidaritet overfor Norges folk og myndigheter.»[16]
 
-Armenia: President Serzj Sargsian overbragte sine kondolanser til kong Harald og sa at «det armenske folk deler sorgen med den vennlige norske befolkningen.»[17]
Utenriksminister Eduard Nalbandian fordømte angrepene og oppfordret det internasjonale samfunn til å «føre en kompromissløs kamp for å fjerne voldens svøpe fra våre liv.»[18]
 
-Aserbajdsjan: President İlham Əliyev uttrykte sine kondolanser til Kong Harald, familier og slektninger av de drepte og til hele det norske folk. Han fordømte også terrorhandlingene på det sterkeste.[19]
 
-Australia: Statsminister Julia Gillard uttalte at «vår sorg og våre tanker er hos det norske folk, og i særdeleshet med dem som har mistet sine kjære og dem som er blitt skadet.»[20]
 
-Bangladesh: Statsminister Sheikh Hasina uttalte at «Terrorisme ikke er det enkelte lands problem. Det er et internasjonal problem.» Hun betegnet angrepene som feige og oppfordret alle til å samarbeide for å bekjempe det stadig større terrorproblemet.[21]
 
-Belgia: Statsminister Yves Leterme uttrykte sine «kondolanser overfor Norges statsminister Jens Stoltenberg, ofrene for de dødbringende angrepene og ofrenes familier.» Han fordømte angrepene på det sterkeste og var «målløs over at noe slikt kunne skje i et land som er kjent for å være fredselskende og å arbeide for fred.» Han ønsket også den norske befolkning «styrke til å overvinne denne tragedien.»[22]
 
-Bosnia-Hercegovina: Ministerrådets formann Nikola Špirić kondolerte overfor det norske folk og statsminister Stoltenberg.[23]
 
-Brasil: President Dilma Rousseff sa i en kondolanse til Jens Stoltenberg at nyhetene om angrepene hadde sjokkert henne, og hun på vegne av Brasil og dets folk ga hun uttrykk for sin medfølelse og solidaritet med ofrene og deres familier.[24]
 
-Bulgaria: Utenriksminister Nikolai Mladenov fordømte terroristangrepet på Oslo. «Denne handlingen, som ble begått på et folkerikt sted i byen og i nærheten av Norges statsministers kontor, er både politisk og menneskelig fullstendig uakseptabelt.»[25]
 
-Canada: Statsminister Stephen Harper ble «sjokkert og dypt ulykkelig da jeg fikk høre om angrepene i Oslo og på Utøya idag. [...] Canada står sammen med Norge på denne tragiske dagen.»[26]
 
-Chile: I en uttalelse fra landets utenriksdepartment heter det at «Chiles regjeringer beklager eksplosjonen som idag fant sted i Oslo sentrum, og som førte til dødsfall og tallrike skadede ved siden av betydelige materielle skader [...] I tillegg til å ville uttrykke vår sterke medfølelse og solidaritet med Norges myndigheter og befolkning,[...] håper vi Norge vil reise seg raskt etter denne smertelige tragedien.»[27]
 
-Colombia: I en uttalelse fra utenriksdepartementet het det at man «på det sterkste fordømmer dagens angrep i nær statsminister Jens Stoltenbergs regjeringssete i Oslo» og at man «ønsker å overbringe sine kondolanser overfor familiene til ofrene for denne grusomme handlingen og Norges folk og myndigheter.»[28]
 
-Den dominikanske republikk: President Leonel Fernandez sa at det dominikanske folk og dets myndigheter var opprørt over terroristangrepet hvor uskyldige liv var gått tapt.[29]
 
-Ecuador: I en pressemelding fordømte Ecuadors regjering voldsdådene, samtidig som den gjentok at nasjonene måtte fortsette å arbeide for verdensfred.[30]
 
-Estland: I et brev fra president Toomas Hendrik Ilves til kong Harald het det blant annet: «I denne svært vanskelige og svært tragiske tid er mine og hele Estlands tanker hos deg. Jeg er sorgfull, dypt bestyrtet og uforstående når jeg tenker på menneskelivene som er gått tapt i Oslo og alle ofrene på Utøya.« Han tilføyde at ondskap aldri vil kunne overvinne ekte medmenneskelighet, og at disse forbrytelsene «ikke kan lukke våre åpne samfunn, men snarere vil forsterke vår forpliktelse overfor prinsippene for et demokratisk samfunn.»[31]
Utenriksminister Urmas Paet overbragte sine kondolanser og sa at angrepene også hadde såret det estlandske samfunn.[32]
 
-Frankrike: I et brev til statsminister Stoltenberg betegnet president Nicolas Sarkozy bombeangrepet som en «ondsinnet og uakseptabel voldshandling. […] I denne dramatiske stunden vil jeg overbringe dyp medfølelse fra det franske til det norske folk.»[33]
 
-Hviterussland: President Aleksandr Lukasjenko «Tragedien i Norge, som har drept og såret et stort antall mennesker ble møtt med smerte og sorg i hviterussernes hjerter. Republikken Hviterussland fordømmer resolutt volden, hvis ofre er uskyldige mennesker, og viser solidaritet med Norge i kampen mot alle former og utslag av terrorisme og ekstremisme.».[34]
 
-Israel: President Shimon Peres overbragte sine kondolanser til Kong Harald i et brev 24. juli hvor det blant annet sto: «På vegne av Israels folk ønsker jeg å uttrykke vår dypeste kondolanse og sympati for det norske folk og de etterlatte familiene som har tapt sine aller kjæreste. Våre tanker er med dem i denne vanskelige tid og vi ber for en rask helbred av de skadede.»[35]
 
-Kina: Statsminister Wen Jiabao fordømte angrepene på Norge som terrorisme og overbragte sine kondolanser til Jens Stoltenberg. I en uttalelse fra utenriksdepartementet het det at «Kina gir uttrykk for fordømmelse av terrorangrepene og medfølelse med dets ofre.»[36][37]
 
-Latvia: President Andris Bērziņš skrev i en kondolansetelegram til Kong Harald for å uttrykke sin medfølelse med det norske folket, og at «det kan ikke være noen begrunnelse for terrorisme fordi målet for terrorisme er ubevæpnede mennesker».[38]
Statsminister Valdis Dombrovskis oppfordret det latviske folket til å vise solidaritet med Norge ved å holde ett minutts stillhet samtidig med Norge den 25. juli.[39]
 
-Nederland: Statsminister Mark Rutte sa at angrepet i Oslo demonstrerer en «total mangel på respekt for menneskelivet». Han sa også at hans tanker er med hans norske kollega Jens Stoltenberg og det norske folk.[40] Dronning Beatrix uttrykte også sin kondolanse og solidaritet for ofrene og deres familier. Geert Wilders fra PVV uttalte at: «Dette er et forferdelig angrep i ​​Oslo, så mange uskyldige ofre for en syk og voldelig person. PPV sørger sammen med familiene til ofrene og det norske folk».[41]
 
-Russland: President Dmitrij Medvedev sendte telegrammer til Kong Harald og statsminister Stoltenberg, hvor han blant annet ba dem overbringe hans kondolanser til de pårørende.[42]
 
-Serbia: President Boris Tadić fordømte angrepet på det kraftigste og tilbød enhver hjelp landet kunne yde.[43]
Storbritannia Storbritannia: Statsminister David Cameron sa at «tapet av liv i Norge har vært helt forferdelig. Det er på en skala som er vanskelig å fatte. Nordmennene er gamle venner, allierte og naboer av Storbritannia, og jeg vet at alle i Storbritannia vil ønske å stå sammen med det norske folk i de dager av sorg som følger».[44]
 
-Tsjekkia: President Václav Klaus skrev i en kondolansetelegram til Kong Harald at nyhetene om angrepene hadde sjokkert ham, og at han fordømte angrepet på set sterkeste. Han uttrykte på vegne av Tsjekkia og dets folk for sin dypeste medfølelse, og skrev at «vårt lands borgere er i dette øyeblikket med dere».[45]
Statsminister Petr Nečas uttrykte sine dype kondolanser til statsminister Stoltenberg på vegne av Tsjekkia og fordømte angrepet.[46]
 
-Tyskland: I en telefonsamtale med statsminister Stoltenberg ga forbundskansler Angela Merkel uttrykk for sin sorg og solidaritet med den norske befolkningen. I en uttalelse til pressen tilføyet hun: «Det blir sagt at hat var et motiv – hat mot den andre, hat mot en som er annerledes, mot den som ser annerledes ut, den antatt fremmede. Dette hatet er vår felles fiende. Alle vi som tror på frihet, på respekt og fredelig samkvem, vi må alle stå frem mot dette hatet. Ved siden av sorgen og medfølelsen er det dette som beveger meg idag og som også skal lede meg i fremtiden.»[47]
 
-USA: President Barack Obama uttalte under en presseorientering sammen med New Zealands statsminister John Key den 22. juli at angrepene «er en påminnelse om at hele det internasjonale samfunn har et ansvar for å forhindre denne type terror. [...] Jeg minnes mitt besøk i Oslo og varmen fra det norske folk med glede. Og våre tanker er hos dem.» Han tilbød også støtte under etterforskningen.[48] Obama skrev senere også i kondolanseprotokollen adressert det norske folket. Der skrev han: «Vi er alle tynget av sorg over det tragiske tapet av så mange liv, spesielt ungdom med hele livet foran seg. Ingen ord kan lette sorgen, men vit at det norske folk er i alle amerikaneres tanker og bønner, og at vi vil gå side om side med dere hvert skritt på veien».[49]
 
-Vatikanstaten: Pave Benedikt XVI (i budskap til kong Harald) «sørger dypt over ... de mange tap av liv forårsaket av de ufattelige voldshandlingene i Oslo og på Utøya. Han ber inderlig for ofrene og deres familier og påkaller Guds fred over de døde og guddommelig trøst til de som lider. I denne tiden med landesorg ber han om at alle nordmenn må være åndelig forenet i besluttsomt å avvise hatets og konfliktens vei og uten frykt arbeide sammen for å skape en fremtid med gjensidig respekt, solidaritet og frihet for kommende generasjoner»,[50] og (i tale på Petersplassen) sa «Nok en gang kommer nyheter om vold og død. [...] Jeg appellerer igjen om å forlate hatet og vende seg bort fra ondskapens logikk».[51]
Østerrike Østerrike: President Heinz Fischer overbragte sine kondolanser overfor «ofrene og deres pårørende i denne tunge tiden, men også til det norske folk, som vi føler en spesiell tilhørighet til.» Han stilet også et kondolansebrev til kong Harald.[52]
 
*** Medieomtale
 
Under Jens Stoltenbergs tale 24. juli i Oslo Domkirke siterte han en ungdomspolitiker fra AUF med å si: «Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”»
Den siterte AUF-jenta er Stine Renate Håheim som ble intervjuet av CNN dagen etter angrepene. Håheim forklarte siden at hun hadde fått sitatet fra en venninne.
 
Etter at Fox News omtalte terrorangrepet uttrykte nordmenn ifølge Aftenposten «sterk misnøye» med deres dekning av saken, fordi de hadde en «anti-islamsk» vinkling på dekningen, selv etter at det ble kjent at gjerningsmannen var nordmann.
 
Spesielt ble den amerikanske kommentatoren Glenn Beck lagt merke til, da han sammenlignet AUF med Hitlerjugend ved å si: «Det var skyting på en politisk leir, som minner litt om Hitlerjugend. Jeg mener, hvem er det som arrangerer en leir for ungdom som handler om politikk, det er foruroligende». Tidligere informasjonsmedarbeider for Jens Stoltenberg, Torbjørn Eriksen, kalte kommentaren «ignorant, feil og ekstremt sårende.» Professor Frank Aarebrot ble også opprørt over Becks kommentar og kalte han for en fascist og et «svin.»
 
Noen dager etter angrepene skrev 13 år gamle Sophia Adampour et innlegg til psykologer under et nettmøte på NRKs nettsider. Adampour er 13 år, norsk-iraner og muslim. Som en reaksjon på de tidligste nyhetsoppslagene av angrepene skrev hun: "Hei. Jeg er 13 år og norsk muslim jeg føler det er min feil. Han sier han drepte alle de fordi jeg er her,. Burte jeg flytte ut for å beskytte norske barn i framtiden? Det er det jeg føler. Hilsen Sophia."
 
– Sophia Adampour, 25. juli 2011 til NRK:
Sitatet vekket oppsikt hos flere politikere, deriblant Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) som skrev et personlig åpent brev i Dagbladet der han svarte Sophia med at «Norge er like mye ditt land som mitt. Norge er et land hvor det ikke skal spille noen rolle om du er kristen, muslim eller ateist. Hvor det ikke betyr noe om hudfargen din er hvit eller brun. Det som betyr noe er at du bor her, og er glad i det landet vi deler sammen.». Begge stilte på Sommeråpent på NRK1 4. august 2011.
 
– Anna Reimann i Der Spiegel, søndag 24. juli 2011: 
"Selv i den dypeste sorgen blir ikke det norske folk hysterisk eller hatefullt. Det er utrolig å se hvordan politikere og folket i gatene reagerer. De er i sin dypeste sorg og de gråter med verdighet. Likevel krever de ikke hevn. De vil heller ha mer menneskelighet og mer demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige styrkene ved dette lille landet."
 
*** Markeringer
 
Tre dager etter angrepene, mandag 25. juli, innledet Jens Stoltenberg ett minutts stillhet klokken 12 på Universitetsplassen i Oslo. Alle de andre nordiske landene markerte også dette minuttet. Gjennom opprinnelig private initiativ i sosiale medier som Facebook ble det planlagt fakkeltog (rosetog i Oslo) i mange norske byer samme kveld. Over 200 000 deltok i Oslo.
 
30. juli 2011 arrangerte NRK minnekonserten Mitt lille land i Oslo domkirke (med navn etter sangen Mitt lille land, som ble svært populær etter terrorangrepene). 21. august 2011 arrangerte regjeringen den nasjonale minnemarkeringen i Oslo.
 
På ettsårsdagen 22. juli 2012 ble det arrangert minnemarkeringer, blant annet minnemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo, hvor 50 000 møtte opp. Toårsdagen markeres i 2013 med arrangementer i bl.a. Regjeringskvartalet.
 
*** Etterforskning og rettslig prosess
 
-Pågripelse[rediger 
Klokken 18.34 lokal tid ble Anders Behring Breivik uten skuddveksling anholdt av beredskapstroppen på Utøya. Han hadde da uoppfordret kastet sitt våpen unna og tatt hendene på hodet.[80] Den arresterte mannen var etnisk norsk, oppvokst på Oslo vest, født i 1979. Han beskrev seg selv som nasjonalistisk. Vedkommende var tidligere næringsdrivende, med varierende suksess, aktiv i lokallaget til FpU og medlem av Frp, var frimurer av tredje grad, og var medlem av den norske islamfiendtlige organisasjonen Norwegian Defence League under et pseudonym. I tillegg pleiet han relasjoner med medlemmer av English Defence League. Breivik var også aktiv på nettforum, spesielt kjent er hans innlegg på det islamkritiske nettstedet document.no Hans profiler på sosiale medier forteller om en beundring av blant andre Winston Churchill og Max Manus.
 
-Siktelse
Den 25. juli 2011 ble Anders Behring Breivik formelt siktet etter § 147a i straffeloven (kjent som terrorparagrafen),[84] en bestemmelse som har en strafferamme på 21 års fengsel, men det var vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.[85] Hans forsvarsadvokat Geir Lippestad bekreftet senere at den siktede erkjente de faktiske forholdene. Breivik nekter imidlertid straffeskyld. Han ble varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.
 
Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,[89] og den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til 15. november 2011 med fire uker i isolasjon. Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen. Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker i fengslingsmøtet den 14. november 2011,dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører.
 
Samme dag ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.
 
-Rekonstruksjon på Utøya
Lørdag 13. august 2011 ble Breivik ført tilbake til Utøya, der han gjennomgikk en 8 timer lang rekonstruksjon av massakren. Saken fikk oppmerksomhet i media dagen etter, da det kom uventet på offentligheten. Avisen VG, som fikk fasaden knust under bombeangrepet i regjeringskvartalet, var eneste avis med vesentlig dekning av saken i deres søndagsutgave.
 
Breivik hadde fotlenker og håndjern da han ankom til fergekaia på land, og en kjetting festet til et svart belte rundt livet. Han ble bevoktet av tungt bevæpnet politi. Da avhøret begynte, ble fotlenka og håndjernene tatt av, og politiet brukte i stedet en sikkerhetssele med tau som var festet i ryggen til Breivik.
 
-Tiltale
Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012.
 
Tiltalen gjelder to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern, da kravet om å være tilregnelig ikke var oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første sakkyndige rapporten. Det ble i tiltalen likevel tatt forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.
 
-Rettssak
Rettssaken i Oslo tingrett startet den 16. april 2012 og ble avsluttet den 22. juni 2012, ti uker senere. Tingretten avsa sin dom den 24. august 2012 hvor Breivik ble dømt til 21 års forvaring.[98] Ingen av partene anket, og dommen er rettskraftig.
 
Den 12. mars 2012 ble de tre meddommernes navn gjort kjent etter at alle parter i saken hadde hatt mulighet til å uttale seg om trekningen.[99]
 
Oslo tingrett besluttet at det ikke ville være anledning til å filme Breiviks forklaring,[100] men Domstolsadministrasjonen har gjort avtale med NRK om å filme hele rettssaken for senere forskning. Opptakene vil sannsynligvis bli klausulert i 25 eller 60 år og oppbevares i Riksarkivet.[101] Flere nyhetsmedier sender tilnærmet direkte video fra rettssalen, men en viss forsinkelse er lagt inn for at teknikere skal kunne sensurere enkelte navn og personopplysninger. Enkelte lydopptak og annet bevismateriale er også unntatt fra rikskringkastingsretten da disse etter rettens mening fremstår som for fornærmende for publikum.
 
-22. juli-kommisjonen
Den 27. juli ble en uavhengig kommisjon, kjent som 22. juli-kommisjonen, nedsatt av Regjeringen for å utarbeide en rapport som skal bringe klarhet over hendelsene den 22. juli. Det var enighet om denne oppnevnelsen blant alle de politiske partier på Stortinget. Rapporten skal, etter å ha blitt gjennomgådd av Regjeringen, legges frem som en stortingsmelding. Kommisjonen vil få et hensiktsmessig regelverk og det er ventet at dens arbeide vil ta ett års tid.
Alexandra Bech Gjørv ble oppnevnt som leder for kommisjonen bestående av totalt ti personer.
 
(Referanser; Wikipedia, google, sosial media, norske media, internasjonale media, etc. link: http://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_i_Norge_2011)
 
GALLERY:
Ps: Her er en undersøkelse; når man skriver orden 22.juli på nette (i søkemotorer, sosialmedia, osv.), så få man i dag dette bilder, her er noen eksemplere...
 
ETTERORD:
Tilgi, men ikke glemme...
Husk alltid at kjærlighet vinner likevel... 
Måtte hvil i fred alle de...
 
Med vennlig hilsen 
 
Sores Welat Demir – SWD
 
BIOGRAFI:
SWD...

 

 

Photo Gallery: Book: Min 22. Juli

Photo Gallery: Book: Min 22. Juli (av Google)