"Til minne om ofrene...

Tenn et lys i tro, håp og kjærlighet...

Hvil i fred, hvil i fred, hvil i fred...

Vi glemmer ikke 22. juli, 

Vi glemmer ikke dere...“

 

Meningsløst og trist det som skjedde, og at alle ikke skulle få leve mange år til. Varme tanker til sine nærmeste, alle som kjente og savner dem... Det finnes mennesker som ikke behøver å gå i bekledning for å berøre en hel befolkning. De 77 mennesker har berørt Norge mer ved at vi forstår og kjenner på hvor viktig det er at de eksisterer i alle de farger de skaper. I hjertene gjør de det fortsatt. Et stort sukk har løst seg og jalle kan høre menneksker på gate føle det samme. Alle er med dere...

 

Det var tiden når jeg trodde at kjærlighet kan vinner mot alt, men pløtselig skjer noe og man blir frustrert i sin tro. Jeg håper og ønsker at kjærlighet kan vinner for altid i verden... Dette er ikke til å tro! Hittil har jeg trodd på rettferdighet, men nå innser jeg at det i dette tilfelle ikke eksisterer... Pløtselig nå er de borte, men vet, minnene lever videre med alle...

 

Nå er tiden å skrive om dette, nå er nok med stillhet, trushet, nå må vi si noe og svare til alle menneskene de som er mot demokrati, menneskrettrigheter, rettferdighet, likeverd, fred, frihet, og kjærlighet, og truer samfunne, respekt og toleranse... Jeg er en internasjonale sosialdemokrater og for meg spiller ikke rolle hvor jeg er, hvor fra jeg er, hvor beholler meg, jeg er overalt og kjemper for dette hva jeg tror, nemlig for demokrati og menneskerettigheter... Jeg vet at dette er et sårbare og veldig overraskende tema for nordmenn er, men en som jeg som har fød i Tyrkia-Kurdistan, oppvokst i Tyskland, og skjenner middeløst, europa og verden gjennom min rundreiser, er dette skje ikke lenger overraskende tema for meg. Jeg så mange andre triste og sårbare tinger i verden også; noen del av verden er fortsatt under krig, noen sulter, noen er på flukt, noen har sykdomer, noen har natur katatsrophe, noen blit truet fra terrorister, noen er undertrykk fra regime eller av miltær, og mange er svilsiter, kvinner, barna og eldre som må betale alt med sin livet... Det er mange og forjellige triste nyheter fra hele verden, og selsakt fra Skandinavien og fra Norge... Ingen smerte, ingen gråt, ingen arrt kan konkurrere hverandre, alt har sin spur og historier... Derfor jeg har begynt å skrive om å vise min side, derfor jeg har begynt å fortelle, fordi dette stillhet broket meg. Vi må ikke være redd om å stå mot radikaisme, si noe, skrive noe, gjøre noe, fordi radikalisme har mål å skremme menneskeheten, vi må stå mot og rope høyt for fred, og frihet, demokrati og menneskretighet, uansett hvordan stiuasjonen er og hvor mange motstandere er... Jeg minner alle dere om andre verdenskrig, hvor mange mennesker, svilister, revoulusjonære, frihetskjæmpere for demokrati og menenskrettigheter mot nazisme og radikalisme kjempet og for dette måtte miste sit livet, de har ikke blit still og tauset, og kunst, literatur, uansett har gjørt sin oppgave og blit menneskehetens stemme i hele tida... Dette er min art-del-kamp å vise min føllese og min faus, nemmlig å skrive og minne om skjer... Som kjære Harald sa "Tilgi, men glemme ikke!"

 

Jeg håper at menenskehet vinner for altid og kunst blir igjen stemme av inneres og la ikke glemmer de skjerene... 

Varme tanker til allen nærmeste, alle som kjente og savner den... Jeg sende min kjærlighets hilse til alle opferer og sin tilhørende, og til alle Norge og venner av Norge...  Min dypeste medfølelse til sin familie og andre som stod nær. Kondolerer til venner og familie igjen og igjen...  

 

„Den slagen som ikke knekker deg , gjør deg sterkere...“. Norge vil komme ut sterkere. Fred med alle dem som mistet livet... Hvil i fred.... Vi glemmer ikke 22. juli, vi glemmer ikke dere...

 

Takk til alle som har sagt-skrivet-minnet 22. juli ofrene, og takk til alle de som trot og støttet meg... 

 

Sores Welat Demir – SWD

„Til 77 Helter, Engler og Venner...“

 

Dere ble tatt fra oss veldig tidlig, 

vi fikk ikke sagt hade til dere, 

men en ting dere må vite: 

og det er at mange er kjempe stolte over dere, 

og glemmer dere aldri.

Dere var bra mennesker som lyste opp dagene, 

timene, minuttene og sekunde for alle

Skulle ønske at alle kunne ha gitt dere

den en onkelig hade,

Kjenner ikke dere, men vet alle er glad i dere...

 

Sov godt, dere kjære alle! 

En gutt, ei jente, et voksene

med smil om munnen hver eneste gang. 

Dere vil bli ett så stort savn for så mang! 

Håpe dere har det bra der dere er nå. 

En dag møtes alle igjen. 

En fin engel har dere blitt! 

Hvil i fred...  

 

Hvil i fred, kjære alle dere. 

Noen ble bare 14, 15, 16,17 år, 

noen var fortsatt ung i seg  

og hadde mange år igjen av livet... 

Vi skal bare se opp på himmelen 

og tenke at dere er 

den fineste engelen der oppe.

77 helter, engler, og venner

Hvil i fred, hvil i fred, hvil i fred... / SWD 

 

***

 

 

***

 

 

***

 

"Min 22. Juli - Tenn et lys i tro"

"Tenn et lys i tro, håp og
kjærlighet om en bedre verden.
*
Vi tar vare på hverandre med trøst,
omsorg og kjærlighet
Vi er en liten nasjon
Men en stolt nasjon
Vi lider med våre sårede brødre og søstre
Vi holder sammen
Vi holder hender
Vi holder troen og håpet oppe
Vi skal leve sammen i lykke og glede
Ingen skal ta landet vårt uten kamp
Ja vi elsker dette landet Norge,
Vårt land, hjemland
Vi er røde, hvite, blå
Sammen i dette lille land.
*
Jeg vil til Oslo for å hjelpe
Jeg vil rydde bort de knuste vinduene
Jeg vil vaske vekk blodet fra
Oslos forlatte gater
Jeg vil til Utøya for å skape
En ny trygghet.
Norge er fantastisk land
Vi må slippe vår indre kjærlighet ut
for å kjempe for vår retferdighet,
Trygghet og frihet.
Vi er røde, hvite, blå,
Sammen i dette lille land.
Våre flagg er menneskehetens flagg
Halv stang,
Dette vil prege oss i lang tid
22. juli 2011 er en dato vi aldri vil glemme
Men alltid huske.
*
Tenn et lys i tro,
Håp og kjærlighet
Om en bedre verden." ... / SWD - 22.07.2012

 

Minnelse om 22. juli...Det var mange mennesker i markeringen, i media eller i sosialmedia som har skrivet-delt sin minnelse om 22. juli... Dette viser hvor sterk følelsene menenskeheten kan ha når man stor sammen for fed og kjærlighet... Her er noen minneord-dikt-taler som blitt tatt om 22. juli...

 

„Når en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen...“ 

 

(av AUF-jenta Helle Gannestad)

 

***

 

„Da vi løftet rosene og skjønte at vi var 200 000 i Oslo, og titusener andre steder i landet, gikk det et stille sus gjennom hovedstaden. Det var et øyeblikks skjønnhet midt i det grufulle. Ingen av oss hadde vært med på noe lignende, men der og da ante alle hva som menes med ordet sjel...  

Det er så mye vi må prøve å få til framover. Å holde minnet om de som døde, levende. Å holde hjertet varmt og tankene klare. Å skjønne at brunskitne ideologier må møtes med mer enn rosespråk. Å vise at vi er mange som for lengst har blitt vant til, og liker, å utfordres av hverandres forskjellighet. Men kanskje viktigst å skrive akkurat nå: Kjære alle dere som tumlet i korridorer og trapper, alle dere som snublet og løp, i bygatene og på øya, alle dere som rømte, som svømte og som opplevde noe bare dere kan ordlegge, vi er så inderlig glade for hver og en av dere som unnslapp og kom tilbake til oss!“ 

 

(av Tove Nilsen)

 

*** 

 

„Gang på gang har de kommet for meg i disse tragiske ukene, ord og tanker målbåret av den jødiske filosofen Emmanuel Levinas. Han har sagt kloke ord om hvordan vi lærer hva som er rett eller galt, godt eller ondt, hvordan vårt moralske kompass justeres av vårt møte med «den andre». Det som er blitt kalt en nærhetsetikk eller ansiktets etikk, sier at det er først ansikt til ansikt med vårt medmenneske at vi kjenner dybden i hva som er rett og galt. Budet "du skal ikke slå i hjel" forstår vi først når vi hører det som: Du skal ikke slå meg i hjel.

 

Utøya, ungdomsparadiset omgjort til en «killing-field», en drapsmark; 14 år, 16 år, 20 år, de var så unge. Oslo, regjeringskvartalet forandret til bombekrater; 60 år, 50 år, 40 år. Midt i livet. På arbeid eller på vei hjem. Det virker så tilfeldig.'

 

Hva gjør det med oss å sitte med en slik saga mellom hendene, og bla fra side til side i et magasin til deres minne? Ingen skal finne en mening i det som skjedde, alle må skape en ny mening etter det meningsløse som skjedde her.

 

Den 22. juli vil for alltid være en nasjonal sørgedag men også en dag for solidaritetens seier, en dag da vi vil minnes hva det kostet, en dag da vi forplikter oss på nytt og på nytt til å holde kursen mot en bedre verden, der alle ansikt sees og der vi i hvert ansikt gjenkjenner det nye vi, det norske folk med de mange ansiktene, det nye samfunn etter 22. juli 2011...“

 

(av Gunnar Stålsett, biskop emeritus)

 

***

 

„Vi ser dere nå

Han sprengte en bombe

for å dra til en øy.

Der skøt han ned unge

som om det var gøy.

...

Han sa det var grusomt,

men at han var nødt.

Selv om det var brysomt

så smilte han støtt.

...

Så mange uskyldige

blir drept i en krig,

for oss så utydelige

i en tall-statistikk.

...

Vår eneste støtte

til mening og trøst,

er at alle vet dette

er helt meningsløst...“ 

 

(av Lars Lillo-Stenberg)

 

*** 

 

„Lysande andlet

Andleta dykkar

lyser på himmelen over Oslo

over Utøya

...

og så lenge vi lever

skal dei lysa i oss

og vera vårt lys

i landet

...

For du gjekk føre

vi kom etter

men de gjekk føre

og gav oss lys“

 

(av Jon Fosse)

 

*** 

 

„etter 22. juli

etter at vi blei sprengt i filler

etter at fredagen fall ut av hendene på oss

etter at vi måtte lære oss norsk på ny

etter at sorga strekte seg heilt opp til håret

etter at dagane tok til å regne ned over oss

....

det kjem eit nytt 22. juli, det må jo det

ferja skal frakte fleire bankande hjarte over

telta skal bli slått opp på grønt gras

morgonsola skal kysse øya vaken

hei, hei, på tide å stå opp og endre verda...“ 

 

(av Frode Grytten)

 

 *** 

 

 

„Mitt Lille Land

Et lite sted, en håndfull fred

slengt ut blant vidder og fjord

 

Mitt lille land

Der høye fjell står plantet

mellom hus og mennesker og ord

Og der stillhet og drømmer gror

Som et ekko i karrig jord

...

Mitt lille land

Der stjerner glir forbi

og blir et landskap når det blir lyst

mens natten står blek og tyst...„

 

(av Ole Paus 

Ps: Maria Solheim sang den under rosemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011)

 

*** 

 

„Stå ikke der ved min grav i sorg. 

Jeg er ikke der i dødens borg. 

Jeg er i tusener vinders sus, 

i bølgen mot stranden 

og fossens brus. 

 

Jeg er i lyset av nattens stjerne, 

som senker seg ned 

om dem den vil verne. 

 

Jeg er i solstrålens 

modnende kraft, 

som nærer ditt sinn 

når du våkner fra natt. 

 

Stå ikke der ved min grav i nød, 

jeg vandrer hen, 

men er ikke død… ” (av Ida Kristine)

 

*** 

 

”Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet 

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt 

til trekantenes spisser er avslitt og det bare 

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. 

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt. 

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, 

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte 

vi mottar fra omgivelsene våre. 

 

Men når gleden over det du har hatt, 

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet 

at du aldri villet unnvært det du har tapt, 

selv om du var klar over at du en gang 

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser 

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte… (Kinesisk visdomsord)

 

***

 

 

***

 

 

***

 

*** Terrorangrepene i Norge 2011

 

Terrorangrepene i Norge 2011 var to sekvensielle terrorangrep som fredag den 22. juli 2011 ble gjennomført av Anders Behring Breivik mot statsforvaltningen, tilfeldige sivile i Oslo samt en sommerleir arrangert av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud. Til sammen mistet 77 mennesker livet i angrepene.

 

Det første terrorangrepet ble utført klokken 15.25, da en bilbombe detonerte i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Eksplosjonen drepte åtte mennesker, såret et tredvetall og påførte blant annet Statsministerens kontor og en rekke departementer omfattende skader.

 

Det andre angrepet kom knapt to timer senere, i form av en skytemassakre på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud, hvor AUF – Arbeiderpartiets (Ap) ungdomsorganisasjon – arrangerte sin årlige sommerleir. Forkledd som politi tok Breivik her 69 leirdeltagere av dage og såret 66, før han etter om lag 70 minutt ble anholdt av Politiets beredskapstropp.

 

Politiske ledere fra hele verden uttrykte snart sin fordømmelse av angrepene og støtte til Norge, og i ukene som fulgte deltok hundretusener av nordmenn i markeringer for å vise medfølelse med de rammede og uttrykke avsky for terroristens handlinger.

 

Den da 32-årige Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken den 7. mars 2012.[11][12][13] Den 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring.

 

I august 2012 konkluderte rapporten fra 22. juli-kommisjonen med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret, at myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet og at beredskapen burde ha vært bedre.

 

*** Motiv

 

 

*** Angrepene

 

 

*** Bombeangrepet på regjeringskvartalet

 

Klokken 15.25 den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter på Einar Gerhardsens plass i Grubbegata i Oslo Sentrum.[3] Bilen sto foran Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo.[3] Eksplosjonen skapte en stor trykkbølge og gjorde omfattende ødeleggelser. Åtte personer ble drept, og omtrent 200 skadet.

 

I bygningene rundt plassen holder Statsministerens kontor, Landbruksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet til, og i umiddelbar nærhet ligger Høyesterett og Verdens Gang. Vinduer ble knust helt til Grensen og Storgaten.

 

To minutter før eksplosjonen ble en på dette tidsunkt uidentifisert person observert ved en varebil samme sted. Gjerningsmannen, senere identifisert som Anders Behring Breivik, ble filmet av overvåkningskameraer under flukten. Fra vaktmannskaper kom det melding om en gjerningsmann iført uniform som hadde forlatt varebilen før den sprengte: «Han hadde våpen i hånda, og ble beskrevet som noe mørkere i huden enn nordmenn flest».

 

*** Massakren på Utøya

 

Allerede før bilbomben hadde detonert i regjeringskvartalet, var Breivik på vei mot Utøya med sin innleide Fiat. En bilulykke på Skøyen førte til at han måtte velge Europavei 16 istedenfor 18.

 

Skytingen på sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya begynte den 22. juli 2011 kl. 17.22.

 

Attentatmannen var utkledd som politimann, og etter å ha vist (falsk) legitimasjon ble han skysset med MS «Thorbjørn» ut til Utøya for angivelig å utføre en rutinekontroll i forbindelse med bombeangrepet i Oslo tidligere på dagen. Han ankom til Utøykaia[21] i en sølvgrå varebil, iført en skuddsikker vest og bevæpnet med en pistol og et gevær med kikkertsikte.[22] Kort etter at han var satt i land på øya skal han ha begynt å avfyre skudd.[23][24] Oslo politidistrikt ble informert om situasjonen på Utøya.[23] Skytingen fant sted omkring to timer etter bombeeksplosjonen i Oslo, men det var ikke umiddelbart mulig å bekrefte om disse to angrepene hadde noe med hverandre å gjøre.

 

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland hadde samme dag holdt et innlegg om sin politiske karriere for deltagerne på sommerleiren. Statsminister Jens Stoltenberg hadde planer om å besøke Utøya den 23. juli og holde tale kl. 11.00

 

Forskjellige kilder oppga at det var mellom 560 og 700 ungdommer på Utøya da gjerningsmannen tok seg over og startet å skyte. Mange flyktet ved å svømme over til fastlandet og over 200 ble hentet opp av vannet av småbåter, hovedsakelig ført av ferierende.

 

 

*** Tidslinje

 

15.16 – En Volkswagen Crafter lastet med ca. 935 kg sprengstoff ble parkert utenfor hovedinngangen til Høyblokken i regjeringskvartalet i Oslo sentrum.

15.25:22 – Bilbomben detonerte.

15.27 – Som det første nyhetsmedium bragte P4 en ekstraordinær nyhetssending, med Breivik blant lytterne.

15.28 – Den første politipatruljen ankom til regjeringskvartalet.

15.30 – I den påfølgende nyhetssendingen til P4 kl. 15.30, kommer det fram av reporter Katrine Berg Tollefsen at en bombe har eksplodert ved "Høyblokken" og at bygningen ikke har rast sammen, dette får Breivik med seg.

15.58 – Det ble bekreftet via NTB at statsminister Jens Stoltenberg var i sikkerhet og ikke rammet av eksplosjonen.

16.55 – Anders Behring Breivik ankom til Utøykaia i en sølvgrå Fiat Doblo, og ba om skyss til Utøya med fergen MS «Thorbjørn».

17.17 – Breivik gikk i land på Utøya.

17.21 – Breivik løsnet de første skuddene.

17.25 – MS «Thorbjørn» la fra Utøya med ni personer ombord, deriblant AUF-leder Eskil Pedersen.

17.26 – Nordre Buskerud politidistrikt mottok melding om skyting på Utøya.

17.33 – Første enhet fra Beredskapstroppen dro fra Oslo mot Utøya.

17.38 – Første enhet fra Hønefoss politistasjon dro mot Utøya.

17.52 – Politipatruljen fra Hønefoss ankom til Utøykaia, men måtte vente på «egnet båt».

18.07 – Beredskapstroppen ankom til avtalt oppmøtested ved Storøya.[40]

18.27 – Beredskapstroppen gikk i land på Utøya.

18.34 – Breivik ble pågrepet på sydspissen av øya.

 

VIRKNINGER:

 

*** Ofre

 

 

*** Sårede

 

Mange ble såret, både psykisk og fysisk.[17] I Oslo ble 200 skadet,[7] hvorav 79 ble bragt til legevakt og 13 til sykehus.[8] 58 personer ble brakt til sykehus etter skytingen på Utøya. Påtalemyndigheten mener det befant seg omtrent 325 personer i livsfare da bomben gikk av i Oslo, 75 i øyeblikkelig nærhet og 250 personer i bygningene.

 

*** Materielle skader

 

Etter eksplosjonen brant det i Grubbegata bak Statsministerens kontor. I denne gata pågikk det byggearbeider.[46] Ifølge TV 2 var de fleste vinduene knust og gatene fulle av bygningsdeler. Vinduer ble knust i hele området, og tildels ganske langt unna. Etter noen dager fikk man anledning til å undersøke de hardest rammede bygningenes struktur og fundamentering, og det kan være såpass ubeskadiget at for eksempel H-blokken ikke skulle fryktes å være nedrivingstrengende. Hadde ikke gjerningsmannen uforvarende parkert bombebilen over et underjordisk garasjeanlegg, ville formodentlig mye mer av sprengkraften vært over bakkenivå. Det kunne i verste fall ha fått høyblokken til å rase sammen.

 

Oslo Handelsstands Forening, som representerer mange butikker i Oslo anslo at rundt 1 000 butikker og serveringssteder var rammet direkte av bomben, og de venter også at noen vil gå konkurs som følge av ødelagt lokale og varer, samt kundemangel i de avsperrede områdene.

 

*** I politikk

 

 

*** Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene

 

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene er en organisasjon som ble opprettet 21. august 2011 for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Gruppen er partipolitisk uavhengig, og et interimsstyre bestående av ni medlemmer ble satt sammen for å lede arbeidet fram til første ordinære årsmøte våren 2012.

 

Det første årsmøtet ble avholdt 18. mars 2012 og styret ble utvidet til elleve medlemmer. Styret ble ledet av Trond Henry Blattmann, mens nestleder var John Hestnes. Blattmann ble 22. mars 2015 etterfulgt som leder av Lisbeth Kristine Røyneland.

 

REAKSJONER:

 

*** Innenlands 

 

*** Mot ikke-etniske nordmenn

 

Rett etter bombeeksplosjonen i Oslo ble det mistenkt at utenlandske terrorister sto bak angrepet. Også politiets innsatsleder fikk beskjed om at gjerningsmannen var «ikke nordisk, men noe brun i huden».[61] Det ble rapportert om at muslimer og nordmenn med mørk hudfarve ble utsatt for hets, sjikanering og mistenksomhet av sine norske medborgere. En av Norges største muslimske menigheter innkalte til krisemøte og anbefalte spesielt jenter som bærer hijab om å holde seg inne. Én person skal ha blitt jaget nedover Thereses gate på Bislett i Oslo av folk som ba han om å «dra til helvete tilbake til der han kommer fra». Vold mot ikke-etniske nordmenn ble også rapportert. Politiet fant ingen slike hendelser i sine politilogger.

 

*** Internasjonalt

 

Mange stater og flere internasjonale organisasjoner sendte kondolanser til Norge for å vise sin moralske støtte og for å fordømme angrepene. De nordiske landene markerte sammen med Norge ett minutts stillhet og mange statsledere sendte personlige meldinger til Kongehuset.

 

Feks.;

 

 

 

*** Andre land

 

-Afghanistan: Hamid Karzai ga uttrykk for «sterkest mulig fordømmelse» og tilføyet at «det afghanske folk har lidd under terrorismen i årevis og forstår den norske befolknings smerte bedre enn noen annen.»[15]

 

-Argentina: Utenriksminister Héctor Timerman ga uttrykk for «sterkest mulig fordømmelse» av angrepet og tilføyet at «Argentinas folk og myndigheter, som tidligere selv har vært ofre for tilsvarende forbrytelser, reagerer på denne smertelige handlingen og uforsvarlige tap av menneskeliv med solidaritet overfor Norges folk og myndigheter.»[16]

 

-Armenia: President Serzj Sargsian overbragte sine kondolanser til kong Harald og sa at «det armenske folk deler sorgen med den vennlige norske befolkningen.»[17]

Utenriksminister Eduard Nalbandian fordømte angrepene og oppfordret det internasjonale samfunn til å «føre en kompromissløs kamp for å fjerne voldens svøpe fra våre liv.»[18]

 

-Aserbajdsjan: President İlham Əliyev uttrykte sine kondolanser til Kong Harald, familier og slektninger av de drepte og til hele det norske folk. Han fordømte også terrorhandlingene på det sterkeste.[19]

 

-Australia: Statsminister Julia Gillard uttalte at «vår sorg og våre tanker er hos det norske folk, og i særdeleshet med dem som har mistet sine kjære og dem som er blitt skadet.»[20]

 

-Bangladesh: Statsminister Sheikh Hasina uttalte at «Terrorisme ikke er det enkelte lands problem. Det er et internasjonal problem.» Hun betegnet angrepene som feige og oppfordret alle til å samarbeide for å bekjempe det stadig større terrorproblemet.[21]

 

-Belgia: Statsminister Yves Leterme uttrykte sine «kondolanser overfor Norges statsminister Jens Stoltenberg, ofrene for de dødbringende angrepene og ofrenes familier.» Han fordømte angrepene på det sterkeste og var «målløs over at noe slikt kunne skje i et land som er kjent for å være fredselskende og å arbeide for fred.» Han ønsket også den norske befolkning «styrke til å overvinne denne tragedien.»[22]

 

-Bosnia-Hercegovina: Ministerrådets formann Nikola Špirić kondolerte overfor det norske folk og statsminister Stoltenberg.[23]

 

-Brasil: President Dilma Rousseff sa i en kondolanse til Jens Stoltenberg at nyhetene om angrepene hadde sjokkert henne, og hun på vegne av Brasil og dets folk ga hun uttrykk for sin medfølelse og solidaritet med ofrene og deres familier.[24]

 

-Bulgaria: Utenriksminister Nikolai Mladenov fordømte terroristangrepet på Oslo. «Denne handlingen, som ble begått på et folkerikt sted i byen og i nærheten av Norges statsministers kontor, er både politisk og menneskelig fullstendig uakseptabelt.»[25]

 

-Canada: Statsminister Stephen Harper ble «sjokkert og dypt ulykkelig da jeg fikk høre om angrepene i Oslo og på Utøya idag. [...] Canada står sammen med Norge på denne tragiske dagen.»[26]

 

-Chile: I en uttalelse fra landets utenriksdepartment heter det at «Chiles regjeringer beklager eksplosjonen som idag fant sted i Oslo sentrum, og som førte til dødsfall og tallrike skadede ved siden av betydelige materielle skader [...] I tillegg til å ville uttrykke vår sterke medfølelse og solidaritet med Norges myndigheter og befolkning,[...] håper vi Norge vil reise seg raskt etter denne smertelige tragedien.»[27]

 

-Colombia: I en uttalelse fra utenriksdepartementet het det at man «på det sterkste fordømmer dagens angrep i nær statsminister Jens Stoltenbergs regjeringssete i Oslo» og at man «ønsker å overbringe sine kondolanser overfor familiene til ofrene for denne grusomme handlingen og Norges folk og myndigheter.»[28]

 

-Den dominikanske republikk: President Leonel Fernandez sa at det dominikanske folk og dets myndigheter var opprørt over terroristangrepet hvor uskyldige liv var gått tapt.[29]

 

-Ecuador: I en pressemelding fordømte Ecuadors regjering voldsdådene, samtidig som den gjentok at nasjonene måtte fortsette å arbeide for verdensfred.[30]

 

-Estland: I et brev fra president Toomas Hendrik Ilves til kong Harald het det blant annet: «I denne svært vanskelige og svært tragiske tid er mine og hele Estlands tanker hos deg. Jeg er sorgfull, dypt bestyrtet og uforstående når jeg tenker på menneskelivene som er gått tapt i Oslo og alle ofrene på Utøya.« Han tilføyde at ondskap aldri vil kunne overvinne ekte medmenneskelighet, og at disse forbrytelsene «ikke kan lukke våre åpne samfunn, men snarere vil forsterke vår forpliktelse overfor prinsippene for et demokratisk samfunn.»[31]

Utenriksminister Urmas Paet overbragte sine kondolanser og sa at angrepene også hadde såret det estlandske samfunn.[32]

 

-Frankrike: I et brev til statsminister Stoltenberg betegnet president Nicolas Sarkozy bombeangrepet som en «ondsinnet og uakseptabel voldshandling. […] I denne dramatiske stunden vil jeg overbringe dyp medfølelse fra det franske til det norske folk.»[33]

 

-Hviterussland: President Aleksandr Lukasjenko «Tragedien i Norge, som har drept og såret et stort antall mennesker ble møtt med smerte og sorg i hviterussernes hjerter. Republikken Hviterussland fordømmer resolutt volden, hvis ofre er uskyldige mennesker, og viser solidaritet med Norge i kampen mot alle former og utslag av terrorisme og ekstremisme.».[34]

 

-Israel: President Shimon Peres overbragte sine kondolanser til Kong Harald i et brev 24. juli hvor det blant annet sto: «På vegne av Israels folk ønsker jeg å uttrykke vår dypeste kondolanse og sympati for det norske folk og de etterlatte familiene som har tapt sine aller kjæreste. Våre tanker er med dem i denne vanskelige tid og vi ber for en rask helbred av de skadede.»[35]

 

-Kina: Statsminister Wen Jiabao fordømte angrepene på Norge som terrorisme og overbragte sine kondolanser til Jens Stoltenberg. I en uttalelse fra utenriksdepartementet het det at «Kina gir uttrykk for fordømmelse av terrorangrepene og medfølelse med dets ofre.»[36][37]

 

-Latvia: President Andris Bērziņš skrev i en kondolansetelegram til Kong Harald for å uttrykke sin medfølelse med det norske folket, og at «det kan ikke være noen begrunnelse for terrorisme fordi målet for terrorisme er ubevæpnede mennesker».[38]

Statsminister Valdis Dombrovskis oppfordret det latviske folket til å vise solidaritet med Norge ved å holde ett minutts stillhet samtidig med Norge den 25. juli.[39]

 

-Nederland: Statsminister Mark Rutte sa at angrepet i Oslo demonstrerer en «total mangel på respekt for menneskelivet». Han sa også at hans tanker er med hans norske kollega Jens Stoltenberg og det norske folk.[40] Dronning Beatrix uttrykte også sin kondolanse og solidaritet for ofrene og deres familier. Geert Wilders fra PVV uttalte at: «Dette er et forferdelig angrep i ​​Oslo, så mange uskyldige ofre for en syk og voldelig person. PPV sørger sammen med familiene til ofrene og det norske folk».[41]

 

-Russland: President Dmitrij Medvedev sendte telegrammer til Kong Harald og statsminister Stoltenberg, hvor han blant annet ba dem overbringe hans kondolanser til de pårørende.[42]

 

-Serbia: President Boris Tadić fordømte angrepet på det kraftigste og tilbød enhver hjelp landet kunne yde.[43]

Storbritannia Storbritannia: Statsminister David Cameron sa at «tapet av liv i Norge har vært helt forferdelig. Det er på en skala som er vanskelig å fatte. Nordmennene er gamle venner, allierte og naboer av Storbritannia, og jeg vet at alle i Storbritannia vil ønske å stå sammen med det norske folk i de dager av sorg som følger».[44]

 

-Tsjekkia: President Václav Klaus skrev i en kondolansetelegram til Kong Harald at nyhetene om angrepene hadde sjokkert ham, og at han fordømte angrepet på set sterkeste. Han uttrykte på vegne av Tsjekkia og dets folk for sin dypeste medfølelse, og skrev at «vårt lands borgere er i dette øyeblikket med dere».[45]

Statsminister Petr Nečas uttrykte sine dype kondolanser til statsminister Stoltenberg på vegne av Tsjekkia og fordømte angrepet.[46]

 

-Tyskland: I en telefonsamtale med statsminister Stoltenberg ga forbundskansler Angela Merkel uttrykk for sin sorg og solidaritet med den norske befolkningen. I en uttalelse til pressen tilføyet hun: «Det blir sagt at hat var et motiv – hat mot den andre, hat mot en som er annerledes, mot den som ser annerledes ut, den antatt fremmede. Dette hatet er vår felles fiende. Alle vi som tror på frihet, på respekt og fredelig samkvem, vi må alle stå frem mot dette hatet. Ved siden av sorgen og medfølelsen er det dette som beveger meg idag og som også skal lede meg i fremtiden.»[47]

 

*** Medieomtale

 

Under Jens Stoltenbergs tale 24. juli i Oslo Domkirke siterte han en ungdomspolitiker fra AUF med å si: «Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN: ”Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.”»

Den siterte AUF-jenta er Stine Renate Håheim som ble intervjuet av CNN dagen etter angrepene. Håheim forklarte siden at hun hadde fått sitatet fra en venninne.

 

Etter at Fox News omtalte terrorangrepet uttrykte nordmenn ifølge Aftenposten «sterk misnøye» med deres dekning av saken, fordi de hadde en «anti-islamsk» vinkling på dekningen, selv etter at det ble kjent at gjerningsmannen var nordmann.

 

Spesielt ble den amerikanske kommentatoren Glenn Beck lagt merke til, da han sammenlignet AUF med Hitlerjugend ved å si: «Det var skyting på en politisk leir, som minner litt om Hitlerjugend. Jeg mener, hvem er det som arrangerer en leir for ungdom som handler om politikk, det er foruroligende». Tidligere informasjonsmedarbeider for Jens Stoltenberg, Torbjørn Eriksen, kalte kommentaren «ignorant, feil og ekstremt sårende.» Professor Frank Aarebrot ble også opprørt over Becks kommentar og kalte han for en fascist og et «svin.»

 

Noen dager etter angrepene skrev 13 år gamle Sophia Adampour et innlegg til psykologer under et nettmøte på NRKs nettsider. Adampour er 13 år, norsk-iraner og muslim. Som en reaksjon på de tidligste nyhetsoppslagene av angrepene skrev hun: "Hei. Jeg er 13 år og norsk muslim jeg føler det er min feil. Han sier han drepte alle de fordi jeg er her,. Burte jeg flytte ut for å beskytte norske barn i framtiden? Det er det jeg føler. Hilsen Sophia."

 

– Sophia Adampour, 25. juli 2011 til NRK:

Sitatet vekket oppsikt hos flere politikere, deriblant Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) som skrev et personlig åpent brev i Dagbladet der han svarte Sophia med at «Norge er like mye ditt land som mitt. Norge er et land hvor det ikke skal spille noen rolle om du er kristen, muslim eller ateist. Hvor det ikke betyr noe om hudfargen din er hvit eller brun. Det som betyr noe er at du bor her, og er glad i det landet vi deler sammen.». Begge stilte på Sommeråpent på NRK1 4. august 2011.

 

*** Markeringer

 

Tre dager etter angrepene, mandag 25. juli, innledet Jens Stoltenberg ett minutts stillhet klokken 12 på Universitetsplassen i Oslo. Alle de andre nordiske landene markerte også dette minuttet. Gjennom opprinnelig private initiativ i sosiale medier som Facebook ble det planlagt fakkeltog (rosetog i Oslo) i mange norske byer samme kveld. Over 200 000 deltok i Oslo.

 

30. juli 2011 arrangerte NRK minnekonserten Mitt lille land i Oslo domkirke (med navn etter sangen Mitt lille land, som ble svært populær etter terrorangrepene). 21. august 2011 arrangerte regjeringen den nasjonale minnemarkeringen i Oslo.

 

På ettsårsdagen 22. juli 2012 ble det arrangert minnemarkeringer, blant annet minnemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo, hvor 50 000 møtte opp. Toårsdagen markeres i 2013 med arrangementer i bl.a. Regjeringskvartalet.

 

 

 

 

-Tiltale

 

-Rettssak

 

-22. juli-kommisjonen

Den 27. juli ble en uavhengig kommisjon, kjent som 22. juli-kommisjonen, nedsatt av Regjeringen for å utarbeide en rapport som skal bringe klarhet over hendelsene den 22. juli. Det var enighet om denne oppnevnelsen blant alle de politiske partier på Stortinget. Rapporten skal, etter å ha blitt gjennomgådd av Regjeringen, legges frem som en stortingsmelding. Kommisjonen vil få et hensiktsmessig regelverk og det er ventet at dens arbeide vil ta ett års tid.

Alexandra Bech Gjørv ble oppnevnt som leder for kommisjonen bestående av totalt ti personer.

 

(Referanser; Wikipedia, google, sosial media, norske media, internasjonale media, etc. link: https://no.wikipedia.org/wiki/Terrorangrepene_i_Norge_2011)

Tilgi, men ikke glemme...

Husk alltid at kjærlighet vinner likevel... 

Måtte hvil i fred alle de...

 

Med vennlig hilsen 

 

Sores Welat Demir – SWD